Steinar Obstad
Norway
 

 

 

 

 

back


Steinar Opstad was born in 1971 in Stokke, Norway, and lives in Oslo. He studied German, History of Religion
and World Literature at the University of Oslo and the University of Bergen. His first volume of poems, Tablets and
Commandments
, came in 1996 and was followed by The Common (1998), Illiterate (2000), Alphabet and
Memory
(2002) and Gather in the Axes for the Night (2005). He is the editor of the anthologies Soft glass
(2000) and But Truth came in the form of a Poem (2003). He is also a keen debater, in the daily press, in
periodicals and in books.

Steinar Opstad has won several prestigeous literary prizes, from his debut in 1996 until present. His translator from
Norwegian to English is the renowned British poet Anthony Barnett.

Den som helliggjør kjærligheten

Den som helliggjør kjærligheten, forlater den
Den som forbanner den, blir kjærlighetens apostel
Men ingen har noen gang blitt mer levende
enn sin kjærlighet og sin håpløshet


Avmektig i det å elske står jeg utenfor
og samler bokstaver
og risser navn på veggen
mens jeg teller årene i forsakelse


Også sjelene lever i samfunn
og historien er full av vitner
Men i kjærligheten bærer vi
forbrytelsens kors

xxxxxxxxxxx

Those who sanctify love

Those who sanctify love, forsake love
Those who curse love, become an apostle of love
But no one has ever become more alive
than his love and his hopelessness

Thus powerless to love I am an outsider
who gathers letters
who carves names on the wall
while counting the years of renunciation


Souls also live in societies
and history is filled with witnesses
But in this our love we carry
the cross of transgression

Translation by Anthony Barnett

     
******   ******
     
Hvem kan stave måke riktig
Når den flyr forbi vinduet
svir skyggen i øynene
Byggnek henger på veggene:
jeg slikker vekk krittet
fjerner en bokstav
den gode fargen rundt hånden som skrev
Halm og måkeskygge, mørkt svelg;
klokkelyden i korn
  Who can spell gull correctly
When it flies past the window
shadows smart the eyes
Barley sheaves hang on the walls:
I lick away the chalk
remove a letter
the good colour round the hand that wrote
Straw and gull shadow, dark gullet;
bell sound in grain

Translation by Anthony Barnett
     
******   ******
     
Kveldssol skinner over pappa
Døgnet, den valsen, klarer å favne ham
til tross for at han er så vertikal
som en far kan bli
Hver vår slanker han morbærtreet med øks
henviser det til å gro litt over
mot venstre
der en bekk er gravd igjen,
en miniatyr av den store elven
øynene hans alltid har prist, og priser
  The evening sun shines on papa
Day and night, that waltz, manages to embrace him
even though he’s as vertical
as a father can be
Each spring he cuts back the mulberry tree with an axe
forcing it to grow a little
to the left
where a beck has been dug over
a miniature of the great river
his eyes have always praised, and praise

Translation by Anthony Barnett
     
******   ******
     
To mellom trærne

Jeg skjønner at for mange ord
går utover figurligheten i språket
og jeg har ingen innsikt i trær
i stedet opptar rollene meg
– når jeg samler meg for å skrive
kan jeg da bli straffet
Skylden til alle som er født er stor,
sier moren min
Han jeg går sammen med
sier at han vet
at jeg ikke vil være alene
I begynnelsen er det også to, sier han
Ja, det er sånn alt begynner, sier jeg
og han snur ansiktet
og prøver å se inn i munnen min
men det er en munn, ikke et evangelium
og bare noen kunne klappe
i denne stillheten, tenker jeg
og ser på håret hans
og det mangelfulle ansiktet
Til slutt er det jeg som klapper
og han smiler
  Two Among the Trees

I understand
that too many words
affect the figurativeness of language
I have no insight into trees
instead roles are what interest me
– when I collect myself to write
can I then be punished
The guilt of all who are born is great,
my mother says
The person I am with
says he knows
I do not want to be alone
In the beginning there were two too, he says
Yes, that’s how everything begins, I say
and he turns his face
and tries to look into my mouth
but it is a mouth, not a gospel
and if only someone would clap
in this silence, I’m thinking
and looking at his hair
and his imperfect face
Finally I am the one who claps
and he smiles

Translation by Anthony Barnett